Ruiner, kasinoer og forlatt byggmerke Kypros.

Ruiner, kasinoer og forlatt byggmerke Kypros.

Spesielt for Washington Post.

Ikke langt fra hvor jeg bor i Sor-London, er det en kafe, den slags enkle ledd som vi Brits kj rlig kaller en «fettete skje» som serverer stekt frokost og te krus. Det var et par dager for jeg skulle ga pa ferie som jeg la merke til diktet. Hengende over sine hvite laminatbord, pa samme vegg som et blotfokusfoto av prinsesse Di, forradte det eierens tilknytning til landet jeg skulle besoke.

«Kypriotiske folk, n r familiebond, sendt her med krig i hjemlandet.»

Som litteraturarbeid var det ikke helt Whitman. Men da jeg satt der og spiste bacon og egg, tok denne naive koblingen realiseringen hjem: Du kan virkelig ikke ga til Nord-Kypros uten a v re klar over politikken.

Skann tidslinjen til Kypros historie, og du kan velge mellom invasjon og omveltning. I arhundrer var det en steppingstone mellom Europa og Midtosten, med nesten alle ostlige Middelhavs imperiumbygger – persere, romere, venetianere, osmannere – som passerer gjennom en eller annen gang.

Men diktet omtalte en nyere tremor: I 1974, 14 ar etter at oya ble uavhengig av britene, forte en konstitusjonell krangel mellom etnisk greske flertall og tyrkisk minoritet til at den tyrkiske h ren landte 40.000 soldater pa nordkysten.

Kyrenias beromte havn, med den travle byen rett ved vannkanten, sett fra de ovre vollene i Kyrenia-slottet i Nord-Kypros. En U.N. buffersone, eller «Green Line», halver Middelhavet oya inn i tyrkisk nord og greske sor. (Henry Wismayer)

Skurmishetene som fulgte etterlot seg en oya delt, hvor hver etnisitet trakk seg bak den sakalte gronne linjen – tyrker nord, gresker syd – et FN-handhevet ingenmansland som halver landet fra ost til vest. Som den bittere bosettingen ble avgjort i fait accompli, ville den nordlige tredjedelen lofte et nytt flagg og forkynne seg den tyrkiske republikken Nord-Kypros, en stat som ikke er anerkjent av alle, men Tyrkia selv. Skism og rancor varer til denne dagen.

Det hores kanskje ikke ut som det ideelle bakteppet for en ferie. Likevel har et okende antall turister funnet seg trukket til Nord-Kypros som en roligere, mer geografisk spektakul r motgift mot den tungt utviklede greske siden. Det hortes ut som hva familien min ogsa onsket – litt rimelig tidlig sommersol uten folkemengdene, selv om det politiske klimaet var mindre enn perfekt.

Og sa begynte min tur her med partner og 2 ar gammel datter med en grenseovergang, i en by klemt i to. Vi floy inn til Larnaca, pa den greske siden av oya, og reiste opp til hovedstaden, Nicosia. I sentrum viste vi passene vare til tjenestemenn pa hver side av den gronne linjen, og plutselig ble Nicosia blitt Lefkosa, et sted med viskos kaffe og colonnaded khans (osmanniske inns), hvor muezzins anrop ringte over hustakene som vi trailed vare poser gjennom byen og flagget en minibuss for a ta oss til kysten.

Var forste stopp, og navet for reise i Nord-Kypros, var Kyrenia (ogsa kjent som Girne), en livlig by midtveis langs oya nordkysten, n rmet seg havet ved Kyrenia-fjellene, som danner en ryggrad av hakkete 2000- 3.000-fots topper som loper ost til vest for hundre miles.

Den beromte attraksjonen her er havnen, som ligger i en hestesko bukt og bevoktet pa ostsiden av en korsfarers festning innpakket i kolossale vegger. I dag florerer de fleste av havnens venetianske fasadhus restauranter, og Kyrenias besokende her om kveldene for a spise ute pa mezze, kofte (en hakkete kjottkebab) og sjomat. Var plan var enkel: strand for dag, solnedgang banketter – den perfekte middelhavsoppskriften.

Det var bare ett problem, og det var i fare for a oppfylle min nasjonale stereotype. Noen freak nordvind hadde sparket opp et stormsystem over det ostlige Middelhavet, dempende ferie ander fra Tyrkia til Zanzibar.

Sa mens vi kunne ga til strender som den i Alagadi, var en nydelig kystlinje like ost for Kyrenia kjent for sine neskende skilpadder, de timer med padling og soling vi hadde tenkt var ute av sporsmalet. I stedet tok vi de britiske slags strandpromenader hvor du don jakker og ser etter skall. Tilbake i byen, kystlinjen sank, med monsterbolger kolliderer regelmessig pa intetanende par som spaserer langs esplanaden.

Jeg var ikke helt forvirret om denne meteorologiske svik, for det var nok a se bort fra strandpromenaden. Som enhver selvrespektende Middelhavsoya har Nord-Kypros sin andel av arkeologiske skatter. Pa var andre leaden-skied morgen i Kyrenia, ser mot oransje-strekte kalkstein fjellene, var en av de fineste synlige fra hotellets hotellrom balkong.

En time senere gikk vi opp steintrinn omgitt av wildflowers, og inn i en labyrint av gamle steinmurte ruiner. Saint Hilarion Castle er en av tre festninger gravd inn i Kyrenia-omradet over strategiske passerer, hver bygd av Lusignan-riddere som tok eierskapet til Kypros pa slutten av det 12. arhundre, i kjolvannet av den tredje korstog.

Et gotisk mesterverk, det sies a ha inspirert Walt Disneys oppfatning av slottet i «Snow White». Men det slottet var selvfolgelig hjem for en ondskapsfull dronning fremfor en eventyrprinsesse, og prototypen viste seg a v re like melankolsk som magisk, med mange dystre innsparinger og klare Rapunzel-balkonger som ser ned over det kaotiske hvite sprawlet av Kyrenia som tumbler ned til sjoen.

Den lange trapp til de overste kantene veide gjennom en hoytidelig skog av cypress tr r, som klang usannsynlig til fjellets rene nordside. I Prince John’s Tower ble krummet kammeret spattert med farpellets som tyder pa at en lokal hyrder hadde tatt tilflukt der. For okt atmosf re okte ekko-piskekraken av gunfire intermittent opp fra et brannfireomrade under.

Senere, da gunfire-lydsporet var blitt erstattet av operatisk torden, utforsket vi en annen gotisk skatt, Bellapais-klosteret, men na var det skremt av regn.

Beklager, dette, jenter, sniffede en vannkledd skotsk brud, kuper under en markise med sine brudepiker, og minnet oss om at noen hadde det verre. Ikke desto mindre var det vanskelig a sette pris pa klostrets rolige klostre i taken av var egen selvmedlidelse.

Tilbake i Kyrenia, vi stirret despondently pa de imponerende bygningene oppfort av de siste ankomster. I 1998, da Tyrkias regjering utelukket gambling, flyttet landets kasinooperatorer omgaende deres operasjoner over det ciliciske hav, og slar Nord-Kypros til et mekka for tyrkiske spillere.

Et videre tilskudd til a bygge store fulgte, som resolusjoner som ble foreslatt i Annan-planen, de tilsynelatende uendelige forhandlingsforhandlinger, som ikke var blitt utviklet av de tyrkiske okkupasjonene, antydet at landet som tidligere var eid av grekerne, ville bli overlevert. Utsiktene utloste en byggeboom som langt oversteg ettersporselen. I dag er det antatt a v re rundt 12.000 uferdige byggeprosjekter i Nord-Kypros.

Sitter i Kyrenias vakre havn, du kan isolere deg fra de mer overdrevne konsekvensene av disse forhastede konstruksjonene, men var neste anlopshavn ville vise seg a v re en annen historie. Etter tre dager pa nordkysten, fanget vi en dolmus (minibuss) ost, veien krollet rundt de beinske knoklene pa Sparmak-fjellet, for de pilte over sitron-lime-lappene pa Mesaoria Plain, hvor Groves av oliventr r hadde vokst seg i vinden.

Det taklose skallet pa ruinene til Saint George av grekernes kirke i Famagusta i Nord-Kypros. (Henry Wismayer)

En dag senere, og v ret hadde blitt bedre, men det samme kunne ikke helt sagt om omgivelsene. Dominerer den ostlige kysten av Nord-Kypros var Famagusta Bay, som tar sitt navn fra middelalderbyen som sitter ved den sorlige enden. Men det meste av turistinnkvarteringen er lenger nordover, langs miles av strender som strekker seg langs kysten.

Det hadde v rt en stund siden jeg hadde mott den slags hoye utvikling som sa blaser mange Middelhavskyster, og jeg hadde glemt hvor ond det kan foles, sa patrengende. Leiligheten som vi hadde bestilt online ble satt i et viltvoksende kompleks i n rheten av Iskele, og selv om det var flott for rekreasjon, folte det ogsa kynisk og billig, som om det hadde begynt a falle i forfall sa snart den siste klump sement torket .

Ser ned fra et fremspring ved den ostlige enden av Golden Beach, blant de vakreste strokene pa kysten i Nord-Kypros. (Henry Wismayer)

Stranden var i n rheten, men motorveien som lop rundt bukten var bygget nesten pa toppen av sanden. Den eneste maten a unnga den tordnende trafikken var ved a dukke gjennom en ulovlig stormvann som lop under veien. Stranden var strodd med flotsam, og da vi gikk langs den, kunne du se flere monolitter, trist og halvbygd, og brot ut av de omkringliggende feltene. Uansett hva slags havkanten Eden kunne ha v rt, hadde utviklere i et rush til kontanter for de politiske vindene skiftet, syntes a skrive sin epitaf i betong.

Takk Gud for Karpas.

Pa kartet av Kypros strekker en panhandle ut fra oya nordostkyst i 50 miles, og nar mot Tyrkias underbelte som den ovre mandibelen av en handdukkete krokodille. Karpas-halvoya, som det er kjent, er beromt for a tilby noe mer beroliget og tradisjonelt, mindre innkapslet av den skiftende horisonten i innlandet.

Vi ventet der med bil med Sedat, en grunnskole l rer-sving-guide, som ikke hadde mistet sin skolastiske stil for a forenkle kompliserte historier. «Turker kaller det en» innblanding «, greskene kaller det en» invasjon «, sa han og husket den tyrkiske landingen i 1974, blant historier om pistol-lopende fiskebater og martyrte studentmilanterer, odelagte traktater og unnvikende forsoning.

Men da, da vi presset ut pa isthmusen, reiste de seg over de spredte landsbyene, og politikken lettet sitt grep pa Sedats fortelling.

Vi besokte en rekke kirker: forst ruinene til en bysantinsk basilika i Sipahi, med sin intrikate mosaikkgulv, deretter et grottolike kapell nede ved sjoen, der gresk-kypriotiske kristne – lov til a gjore dagsturer fra sor siden grensen gjenapnet i 2003 – hadde lagt inn votive knuter av tissuepapir i hver spalte. En annen kirke, Ayios Philon, hadde wildflowers vokser i taklose skov og spurver som nesting i koppen.

I Dipkarpaz, halvoya hovedby, ble de svingete veiene befolket av l rte menn pa traktorer og hodeskarte kvinner. En rusten forlatt buss, som ville ha virket som en oye blant de skinnende nye kompleksene i bukta, sa na rustikk og nesten comely, vokst over av gress og blomster.

Halvans ostligste tredje er en nasjonalpark, og her folte landet nesten protean. Vilde esler sa oss usammenhengende fra veikanten; de omkringliggende enger ble farget rod og gul hvor valmuer og tusenfryd rioted blant maquis tr r og gauzy tufts av vilt fennikel. Pa Golden Beach, et fantastisk kyss av kysten med noen ufattelige tre bungalower gjemt i sanddynene, vi padlet i havet for forste gang om seks dager.

Wildflowers loser oppror i enger n r Dipkarpaz, pa Karpas-halvoya. (Henry Wismayer)

Til og med pa Karpaz ble kasinoene innblandet. Pa halvoya vestlige ende hadde det sakalte Bafra turistkomplekset v rt a tvinge tyrkiske investorer siden 1990. Dominerende skyline var Artemis, som var modellert pa de tyrkiske ruinene i Efesos (selv om jeg tvilte pa at Efesos arkitekter ville v re begeistret over den tunge hilsen ). Betongskallet til et annet kompleks, denne inspirert av Babylons hengende hager, brot ut av tomten ved siden av.

«Lokale mennesker er imot kasinoene. De som kommer hit, er last inne, sier Sedat, da vi stoppet for a se pa denne delvis realiserte Euro-asiatiske Vegas. A legge til forn rmelse mot skade, er ikke selv lokalbefolkningen tillatt a satse. Gambling er utestengt for innfodte.

Et par dager senere – var siste for vi dro tilbake over Green Line for hjemkomsten var – stod jeg pa middelaldermuren som omgir den gamle byen Famagusta med blandede folelser om Nord-Kypros.

For mine fotter ble labyrinten til den gamle Famagusta med sin tro av odelagte bysantinske kirker – tak mangler, ikonografiske fresker bleknet – var ytterligere monument for dens mange rikdom. Men det mest blanke oyet mot en gra avling av fjerne bygninger minnet meg om at den politiske bakgrunnen var vanskelig a unnslippe. Dette var skjelettene til Varosha, en skog av ode hoteller som for 1974 var det mest popul re turiststedet i hele Kypros.

Sannsynligvis hadde min Londons kafeinnehavende familie spilt og soldatt her ogsa, jeg dagdrommet, for partisjonen hadde fort til at den ble forlatt. For harmoniens skyld og en b rekraftig fremtid hapet jeg at en dag de ville fole seg i stand til a returnere.

Wismayer er frilansskribent basert i London (www.henrywismayer.com). Pa Twitter: @henrywismayer.

Kemerli Konak Boutique Hotel.

Dereboyu St. No. 7, Zeytinlik, Kyrenia.

Fantastisk boutiquehotell i utkanten av Kyrenia. Rommene er bedecked i tradisjonell kunst og mobler, tjenesten er upaklagelig og det er et nydelig utendorsbasseng. Doubles starter fra $ 82.

Arkin Palm Beach Hotel.

Nadir Yolu, Deve Liman , Famagusta.

Blant de hoyest vurderte av de storre hotellene i Nord-Kypros, har Arkin Palm Beach alle fasiliteter du kan forvente fra et femstjerners feriested, og en tankevekkende beliggenhet ved siden av spokelsesbyen Varosha. Dobler fra $ 219.

Kordonboyu St. (motsatt Dome Hotel), Kyrenia.

Popul r blant lokalbefolkningen og besokende, kan denne staende restauranten ikke ha havnen, men menyen med kebab og mezes bestar av noen av de beste matene i regionen. Hovedretter fra rundt $ 12.

Istiklal Caddesi nr. 25, Famagusta.

Herlig kafe pa en svingete kjorefelt i Famagustas gamleby, som serverer god kaffe og lokal mat pa en ottomansk gardsplass.

Korsfareren slott.

Tre fantastiske 13. og 14. arhundre bastioner dominerer strategiske passerer over Kyrenia fjellkjeden. Saint Hilarion er n rmest Kyrenia, mens Kantara befaler fantastisk utsikt over Karpas i ost. For et energisk eventyr, takk det bratte fotbadet opp til Buffavento. Inngangsavgift spenner fra gratis (Buffavento) til $ 3 (Saint Hilarion).

Trekking i Kyrenia-fjellene.

Et nettverk av godt merkede stier loper gjennom Kyrenia-fjellene. Den hoyt ansete Sidetour byraet (en.side-tour.com; 011-90-392-815-3008) tilbyr et bredt spekter av dag- og pakkereiser som inkluderer fjellturer av ulike varigheter. Deres atte-dagers all-inclusive Walking Kyrenia-tur koster ca $ 550 per person.

Karpass-halvoya.

Nord-Kypros 50-mil panhandle er et absolutt must-see: en tid-warp regionen av smuldrende kirker, rustikke landsbyer og vill kystlinje. Den ostligste tredje er en nasjonalpark som streife seg av ville esler. Halvoya kan enkelt utforskes selvstendig med bil. Alternativt, forvente a betale rundt $ 60 per person for en organisert dagstur.



Hilsen! Vil du spille i det mest heldige kasinoet? Vi fant det for deg. Klikk her nå!